Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/c/b/6/toldnes.net/httpd.www/petter/wp-content/plugins/nextgen-gallery/products/photocrati_nextgen/modules/fs/package.module.fs.php on line 263 Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/c/b/6/toldnes.net/httpd.www/petter/wp-content/plugins/nextgen-gallery/products/photocrati_nextgen/modules/fs/package.module.fs.php on line 263 Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/c/b/6/toldnes.net/httpd.www/petter/wp-content/plugins/nextgen-gallery/products/photocrati_nextgen/modules/fs/package.module.fs.php on line 263 Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/c/b/6/toldnes.net/httpd.www/petter/wp-content/plugins/nextgen-gallery/products/photocrati_nextgen/modules/fs/package.module.fs.php on line 263 Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/c/b/6/toldnes.net/httpd.www/petter/wp-content/plugins/nextgen-gallery/products/photocrati_nextgen/modules/fs/package.module.fs.php on line 263 Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/c/b/6/toldnes.net/httpd.www/petter/wp-content/plugins/nextgen-gallery/products/photocrati_nextgen/modules/fs/package.module.fs.php on line 263 Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/c/b/6/toldnes.net/httpd.www/petter/wp-content/plugins/nextgen-gallery/products/photocrati_nextgen/modules/fs/package.module.fs.php on line 263 Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/c/b/6/toldnes.net/httpd.www/petter/wp-content/plugins/nextgen-gallery/products/photocrati_nextgen/modules/fs/package.module.fs.php on line 263 Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/c/b/6/toldnes.net/httpd.www/petter/wp-content/plugins/nextgen-gallery/products/photocrati_nextgen/modules/fs/package.module.fs.php on line 263 Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/c/b/6/toldnes.net/httpd.www/petter/wp-content/plugins/nextgen-gallery/products/photocrati_nextgen/modules/fs/package.module.fs.php on line 263 Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/c/b/6/toldnes.net/httpd.www/petter/wp-content/plugins/nextgen-gallery/products/photocrati_nextgen/modules/fs/package.module.fs.php on line 263 Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/c/b/6/toldnes.net/httpd.www/petter/wp-content/plugins/nextgen-gallery/products/photocrati_nextgen/modules/fs/package.module.fs.php on line 263 Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/c/b/6/toldnes.net/httpd.www/petter/wp-content/plugins/nextgen-gallery/products/photocrati_nextgen/modules/fs/package.module.fs.php on line 263 Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/c/b/6/toldnes.net/httpd.www/petter/wp-content/plugins/nextgen-gallery/products/photocrati_nextgen/modules/fs/package.module.fs.php on line 263 Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/c/b/6/toldnes.net/httpd.www/petter/wp-content/plugins/nextgen-gallery/products/photocrati_nextgen/modules/fs/package.module.fs.php on line 263 Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/c/b/6/toldnes.net/httpd.www/petter/wp-content/plugins/nextgen-gallery/products/photocrati_nextgen/modules/fs/package.module.fs.php on line 263 Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/c/b/6/toldnes.net/httpd.www/petter/wp-content/plugins/nextgen-gallery/products/photocrati_nextgen/modules/fs/package.module.fs.php on line 263 Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/c/b/6/toldnes.net/httpd.www/petter/wp-content/plugins/nextgen-gallery/products/photocrati_nextgen/modules/fs/package.module.fs.php on line 263 Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/c/b/6/toldnes.net/httpd.www/petter/wp-content/plugins/nextgen-gallery/products/photocrati_nextgen/modules/fs/package.module.fs.php on line 263 Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/c/b/6/toldnes.net/httpd.www/petter/wp-content/plugins/nextgen-gallery/products/photocrati_nextgen/modules/fs/package.module.fs.php on line 263 Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/c/b/6/toldnes.net/httpd.www/petter/wp-content/plugins/nextgen-gallery/products/photocrati_nextgen/modules/fs/package.module.fs.php on line 263 Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/c/b/6/toldnes.net/httpd.www/petter/wp-content/plugins/nextgen-gallery/products/photocrati_nextgen/modules/fs/package.module.fs.php on line 263 Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/c/b/6/toldnes.net/httpd.www/petter/wp-content/plugins/nextgen-gallery/products/photocrati_nextgen/modules/fs/package.module.fs.php on line 263 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/c/b/6/toldnes.net/httpd.www/petter/wp-content/plugins/nextgen-gallery/products/photocrati_nextgen/modules/fs/package.module.fs.php:263) in /customers/c/b/6/toldnes.net/httpd.www/petter/wp-includes/feed-rss2.php on line 8 Petter N. Toldnæs http://petter.toldnes.net Bærekraftig kommunikasjon Thu, 18 May 2017 07:43:19 +0000 nb-NO hourly 1 https://wordpress.org/?v=4.9.15 Du grønne, glitrende jul, god dag! http://petter.toldnes.net/2017/01/du-gronne-glitrende-jul-god-dag/ http://petter.toldnes.net/2017/01/du-gronne-glitrende-jul-god-dag/#respond Mon, 02 Jan 2017 14:27:26 +0000 http://petter.toldnes.net/?p=171 For Carl I Hagen, Stein Bergsmark, Donald Trump og andre likesinnede må hele klimasaken fortone seg som et sammenhengende mareritt. De siste 40 årene har vi gått fra å tro til å vite. Og hver eneste måned, hver eneste uke, styrkes teorien om menneskeskapte klimaendringer. Først og fremst vil jeg gratulere Bergsmark med å presentere …

Innlegget Du grønne, glitrende jul, god dag! dukket først opp på Petter N. Toldnæs.

]]>
For Carl I Hagen, Stein Bergsmark, Donald Trump og andre likesinnede må hele klimasaken fortone seg som et sammenhengende mareritt. De siste 40 årene har vi gått fra å tro til å vite. Og hver eneste måned, hver eneste uke, styrkes teorien om menneskeskapte klimaendringer.

Klimakutt er bra for helsa, det er bra for naturen og det er bra for lommeboka

Først og fremst vil jeg gratulere Bergsmark med å presentere tall som viser klimaeffekt 84 år frem i tid ned i sju desimaler. Det klarer selv ikke en forsker. Og for å ha en ting klart: Hver gang CO2 dobles, øker den globale middeltemperaturen med ca 3 grader i følge beste estimat. Å argumentere med at den meste av økningen allerede har funnet sted avslører en manglende forståelse. Klima har alltid variert, og det viser at den er følsom overfor ulike påvirkninger. Vi ser også en økning i forekomst av ekstremvær under klimaendringene, og dette er beskrevet i en IPCC-rapport fra 2012.

For å gjøre en langt lnnlegg litt mindre langt vil jeg drepe noen myter Stein Bergsmark opererer med:

  • Elbilpolitikken virker. Den har størst konsekvenser internasjonalt fordi den gir bilprodusentene marked og mulighet til å tenke nytt.
  • Biodrivstoff er bra. Den nye generasjonen biodrivstoff skal baseres på restprodukter – ikke mat.
  • Mer fornybart er bra. Spesielt for resten av Europa.

Det finnes en rekke varmeperioder som omfatter en bit av verden gjennom historien, men det finnes ingen perioder som fatter hele verden. Det er derfor vi snakker om global oppvarming. Det er bekymringsfullt at det er 20 grader varmere på Svalbard, at det knapt ligger snø noe sted på Sørlandet så sent i desember, at det er rekordvarme i Australia og at det er rekordtørke i California. Men det er ekstra bekymringsfullt når alt skjer samtidig.

Jeg har store problemer med å forstå behovet for å dedikere livet til å kjempe mot utviklingen. Bilene blir utslippsfrie, elektrisiteten blir grønnere og drivstoffet blir renere. Det er bra for helsa, det er bra for naturen og det er bra for lommeboka. At vi klarer å framskynde denne utviklingen gjør Norge enda bedre rustet i framtiden. Bedre er alltid mulig.

Petter N. Toldnæs (V)
Stortingskandidat i Aust-Agder og Vest-Agder

(innlegget stod på trykk i Agderposten 2. januar 2017)

Innlegget Du grønne, glitrende jul, god dag! dukket først opp på Petter N. Toldnæs.

]]>
http://petter.toldnes.net/2017/01/du-gronne-glitrende-jul-god-dag/feed/ 0
Sterkere sammen http://petter.toldnes.net/2016/12/sterkere-sammen/ http://petter.toldnes.net/2016/12/sterkere-sammen/#respond Tue, 06 Dec 2016 17:07:38 +0000 http://petter.toldnes.net/?p=176 Det er trist å se at det kan gå mot flertall for å bevare fylkene slik de er nå. Minst mulig endring er selvsagt den enkleste løsningen, men det er ikke den beste. Det hviler et enormt ansvar på Ap, FrP og Sp i denne saken. Det som nå bedrives er ikke samfunnsbygging. Det er …

Innlegget Sterkere sammen dukket først opp på Petter N. Toldnæs.

]]>
Det er trist å se at det kan gå mot flertall for å bevare fylkene slik de er nå. Minst mulig endring er selvsagt den enkleste løsningen, men det er ikke den beste. Det hviler et enormt ansvar på Ap, FrP og Sp i denne saken. Det som nå bedrives er ikke samfunnsbygging. Det er direkte ødeleggende for hele landsdelen. Vi hører naturlig sammen av geografiske, historiske og kulturelle årsaker, og det er nesten ikke til å tro at to av de større partiene ikke klarer å enes.

Stortinget har bestilt ti regioner. I en slik setting, og også fordi vi her på Sørlandet er en landsdel, så er ett Agder den eneste fornuftige løsningen. Vi som er innbyggere i Agder-fylkene har svært mye til felles: Universitet, sykehus, arbeidsmarked, handelstilbud, flyplass, kulturinstitusjoner, felles politiregion osv.

Som det eneste partiet i landsdelen, står alle lokallagene i Venstre samlet om at tiden nå er moden for at de to fylkene bør slå seg sammen. Venstre har selv allerede tatt konsekvensene av dette, og har etablert ett felles fylkeslag, Agder Venstre, som en sammenslutning av fylkeslagene i Aust- og Vest-Agder. Vi klarer til og med å stille med felles liste til stortingsvalget.

Vi er en landsdel som er blitt veldig mye bedre knyttet sammen, siden den gang fylkesgrensen mellom Agder-fylkene ble tegnet på kartet. Vi har fått infrastruktur i samfunnet som de bare kunne drømme om, de som levde på den tiden: Motorvei, internett, mobiltelefoner og mye mer. Vi har derfor i all praksis utviklet oss til én landsdel i dag. Dette er noe som de aller fleste samfunnsinstitusjonene, både private og offentlige, har tatt konsekvensene av, og har høstet gevinstene av. Bare ikke det fylkeskommunale byråkratiet.

Vi har behov for et bedre og mer effektivt demokrati, og for en mer effektiv forvaltning. Vi har behov for å bruke mer av de offentlige midlene til tjenesteyting, til utdanning og til enda mer investeringer i samferdsel. Vi har ikke behov for å opprettholde to fylkesadministrasjoner eller to fylkesting på hver sin side av en fylkesgrense som er gått ut på dato. Derimot har vi behov for mer folkestyre over viktige landsdelssaker som i dag ofte avgjøres gjennom ineffektive og udemokratiske prosesser.

Sammen skal vi vise at Agder, med vårt livskraftige og internasjonalt orienterte næringsliv, universitet og forskningsmiljø skal utvikle seg til en betydelig sterkere drivkraft i Sør-Norge og i Skagerrakregionen. Sammen er vi sterke.

Petter N. Toldnæs (V)
Austegd og førstekandidat i Vest-Agder og Aust-Agder

Ingvild W. Thorsvik (V)
Vestegd og andrekandidat i Aust-Agder og Vest-Agder

(Innlegget stod på trykk i Agderposten 12. desember 2016, i Fædrelandsvennen 10. desember 2016 og Lillesands-Posten 6. desember 2016)

Innlegget Sterkere sammen dukket først opp på Petter N. Toldnæs.

]]>
http://petter.toldnes.net/2016/12/sterkere-sammen/feed/ 0
Venstres grønne miljøkrav http://petter.toldnes.net/2016/12/179/ http://petter.toldnes.net/2016/12/179/#respond Mon, 05 Dec 2016 17:17:44 +0000 http://petter.toldnes.net/?p=179 Et grønt budsjett handler ikke om å gjøre hverdagen vanskeligere og dyrere for folk. Tvert imot: Venstres politikk vil gi billigere og bedre miljøvennlige biler, billigere klimavennlig drivstoff og bedre og billigere kollektivtrafikk. Kampen om statsbudsjettet handler om grønne krav som gjør det enklere for vanlige folk å ta grønne valg i hverdagen. I Venstres …

Innlegget Venstres grønne miljøkrav dukket først opp på Petter N. Toldnæs.

]]>
Et grønt budsjett handler ikke om å gjøre hverdagen vanskeligere og dyrere for folk. Tvert imot: Venstres politikk vil gi billigere og bedre miljøvennlige biler, billigere klimavennlig drivstoff og bedre og billigere kollektivtrafikk.

Kampen om statsbudsjettet handler om grønne krav som gjør det enklere for vanlige folk å ta grønne valg i hverdagen.

I Venstres budsjettforslag legger vi til rette for et grønt skifte som vil redusere utslippene våre betydelig, samtidig som norsk næringsliv gis mulighet til å skape vekst og verdier basert på innovasjon, fornybar energi og miljøvennlig teknologi.Tre momenter er viktig for oss:

1. Gi folk et miljøfradrag. Det bærende prinsippet i et grønt budsjett må være at det vi vil ha mer av skal bli billigere, mens det vi vil ha mindre av skal bli dyrere. Det vi gjør for å redusere utslipp, skal ikke føre til økte kostnader for vanlige folk eller for bedriftene våre.

Derfor foreslår vi blant annet å innføre 5.000 kroner i miljøfradrag på skatten til vanlige lønnsmottakere. Det betyr at folk og bedrifter får et valg: De kan fortsette som i dag, og bruke det de sparer på skatten på miljøavgifter. Da vil de fleste gå omtrent i null. Eller de kan gjøre noen miljøvennlige grep i sin egen hverdag, og tjene gode penger på det.

2. Billigere miljøvennlig drivstoff. Den viktigste hensikten med å øke bensin- og dieselprisen, er å gjøre de miljøvennlige alternativene billigere og dermed konkurransedyktige. Det kan være hybridbiler, elbiler, hydrogenbiler og biler og lastebiler med mer innblanding av fornybart drivstoff.

Når fornybart drivstoff basert på for eksempel trevirke fra norske skoger blir billigere enn det oljebaserte drivstoffet, vil den økte etterspørselen føre til bedre tilgjengelighet og bidra til å skape nye arbeidsplasser i distriktene, spesielt innenfor skognæringen.

De nye bilene og lastebilene med mindre utslipp er på full fart inn i markedet. Det ser vi på antallet elbiler, hybridbiler og i deler av lastebilparken. Venstres budsjettforslag vil styrke denne utviklingen ytterligere, slik at alle som trenger det kan fortsette å kjøre bil dit de skal. Med Venstres politikk vil det faktisk bli billigere å kjøre bil – forutsatt at bilene har lave utslipp.

3. Nye, varige arbeidsplasser. Det kraftigste virkemiddelet vi har for å redusere klimagassutslippene våre er markedskreftene. Dersom vi politikere skaper rammevilkår og insentiver til å drive dagens virksomheter mer klimavennlig, og skape nye, miljøvennlige arbeidsplasser, vil markedet gjøre jobben med å kutte utslippene.

Dersom de mest miljøvennlige produktene er konkurransedyktige, så vil disse vinne plass i markedet. Det vil gi endringer i det norske næringslivet, som både vil trygge eksisterende arbeidsplasser og skape mange nye.

Biodiesel er et godt eksempel på et produkt som bidrar til å kutte utslipp i transportsektoren og samtidig skaper store vekstmuligheter for den viktige skognæringen. Biokrafts fabrikk på Skogn i Trøndelag er et eksempel på at det er mulig. Her skapes det nå hundrevis av nye arbeidsplasser. Det er ingen grunn til at ikke også skogeiere på Agder skal få del av den samme utviklingen.
Norge trenger et budsjett som kutter utslipp allerede i 2017, men enda viktigere er det at det settes i verk tilstrekkelig tiltak i 2017, som bidrar til at Norge når målene i 2030. Regjeringens forslag til statsbudsjett gjør ikke dette. Konsekvensene av å la være gjøre noe mer i 2017, er at Norge vil påvirkes dramatisk av klimaendringene.

Temperaturen vil øke, særlig i nord. Havet blir surere og varmere, og store deler av Norge vil få økt nedbør. Faren for skred og oversvømmelser øker. Vesentlig infrastruktur som veier og avløp vil få større påkjenninger. Prisen for å vente med konkret handling vil bli svært høy.

Derfor er Venstres viktigste oppgave i forhandlingene å sørge for at vi får et budsjett som gjør det lettere og billigere for folk å ta grønne valg, som kutter klimagassutslipp og gir flere varige, grønne arbeidsplasser.

Petter N. Toldnæs (V)

(Innlegget stod på trykk i Agderposten 5. desember 2016)

Innlegget Venstres grønne miljøkrav dukket først opp på Petter N. Toldnæs.

]]>
http://petter.toldnes.net/2016/12/179/feed/ 0
Går klimaet til helvete med Trump? http://petter.toldnes.net/2016/11/gar-klimaet-til-helvete-med-trump/ http://petter.toldnes.net/2016/11/gar-klimaet-til-helvete-med-trump/#respond Tue, 15 Nov 2016 17:25:06 +0000 http://petter.toldnes.net/?p=182 Kommende presiden Donald J. Trump har ikke akkurat vært en forkjemper for en global klimaavtale. Med uttalelser som at «klimatrusselen er en kinesisk konspirasjon» og «klimaet går opp og ned, og sånn er det», er det mange som nå frykter for framtiden. Jeg frykter for kvinners rettigheter, jeg frykter for homofiles rettigheter, jeg frykter for …

Innlegget Går klimaet til helvete med Trump? dukket først opp på Petter N. Toldnæs.

]]>
Kommende presiden Donald J. Trump har ikke akkurat vært en forkjemper for en global klimaavtale. Med uttalelser som at «klimatrusselen er en kinesisk konspirasjon» og «klimaet går opp og ned, og sånn er det», er det mange som nå frykter for framtiden. Jeg frykter for kvinners rettigheter, jeg frykter for homofiles rettigheter, jeg frykter for det amerikanske økonomien – og jeg frykter for hvilke holdninger som nå har fått rotfeste helt på toppen av det amerikanske samfunnet.

Men selv med gjennomgående republikansk makt er det begrensninger i hva som er mulig å få til, i alle fall på klimaområdet. Det blir mang en hump med Trump i kampen for en mer bærekraftig verden, men skadene han kan gjøre akkurat på dette området er heldigvis noe begrenset. Hovedsakelig av tre grunner.

1. USA er en del av verden. Selv om USA skulle trekke seg fra alt, så vil fortsatt 102 land som står for langt mer enn halvparten av dagens utslipp ha betydelig styrke sammen både for å kutte utslipp og påvirke hva resten av verden gjør. Som viktige handelspartnere kan Europa og Kina kreve tiltak av USA gjennom andre avtaler. Lovverkene i landene som gjennomfører Paris-avtalen blir preget av dette på alle områder, og kravene til både innkjøp og utslipp kan gjøre det krevende med produkter som har en «skitten» verdikjede.

2. Delstatene er lokomotivet. De store lokomotivene i arbeidet mot klimaendringer er ikke den føderale regjeringen, men de store statene som California og New York. Å få på plass nasjonale forpliktelser har vært svært krevende i en årrekke, men California har med sine 40 millioner innbyggere vist vei. Som en ledende del av den amerikanske økonomien viser de at kutt i klimautslipp og sterk vekst i økonomien kan gå hånd i hånd.

3. Markedet jobber mot Trump, og hans tradisjonelle syn på vekst og klimaendringer. Amerikanske bilprodusenter kan biler med så mye utslipp som mulig, men folk ønsker å bruke minst mulig på drivstoff. Derfor blir bilene stadig mer drivstoffgjerrige. Og stadig flere land – og delstater – vedtar strengere krav til nye kjøretøy. Når Dodge ikke får solgt bilene sine i California, tvinger det bilfabrikanten til å tenke nytt. Hvem vil vel utelate sitt produkt i den største økonomien i landet?

Hvordan Trumps presidentperiode vil arte seg og hvilke saker som vil bli prioritert vet de færreste, kanskje ikke en gang Trump selv. Men som en forretningsmann kan han det grunnleggende med hvordan markedet fungerer. Og et stort flertall av amerikanerne bekymret for klimaendringene. Det kan selv ikke en populist som Trump ignorere.

Petter N. Toldnæs (V)
Førstekandidat i Aust-Agder og Vest-Agder

(Innlegget stod på trykk 15. november 2016 i Agderposten)

Innlegget Går klimaet til helvete med Trump? dukket først opp på Petter N. Toldnæs.

]]>
http://petter.toldnes.net/2016/11/gar-klimaet-til-helvete-med-trump/feed/ 0
Det grønne skiftet skal lønne seg http://petter.toldnes.net/2016/11/184/ http://petter.toldnes.net/2016/11/184/#respond Tue, 08 Nov 2016 17:28:48 +0000 http://petter.toldnes.net/?p=184 Norge og Sørlandet skal gjennom en omstilling til et mer miljøvennlig samfunn. Det vil føre til endringer både i by og bygd. Men livet er også forskjellig i ulike deler av landsdelen vår, og omstillingen kan derfor heller ikke se lik ut overalt. De som bor utenfor de store byene er avhengig av bil i hverdagen. …

Innlegget Det grønne skiftet skal lønne seg dukket først opp på Petter N. Toldnæs.

]]>
Norge og Sørlandet skal gjennom en omstilling til et mer miljøvennlig samfunn. Det vil føre til endringer både i by og bygd. Men livet er også forskjellig i ulike deler av landsdelen vår, og omstillingen kan derfor heller ikke se lik ut overalt.

De som bor utenfor de store byene er avhengig av bil i hverdagen. Slik kommer det også til å være i fremtiden. Derfor er det nettopp i bygdene at det er aller viktigst å sørge for at biler med lave utslipp blir billigere og mer tilgjengelig for alle.

Om vi skal opprettholde den spredte bosetningen i Norge, slik Venstre ønsker, er det helt nødvendig å dekke transportbehovet i distriktene på en mer miljøvennlig måte enn i dag. Slik bidrar vi til at endringene vi gjennomfører for å kutte utslipp, også blir positive for folks liv – ikke en belastning.

I Venstres alternative statsbudsjett er det et bærende prinsipp at det vi vil ha mer av skal bli billigere, mens det vi vil ha mindre av skal bli dyrere. Det vi gjør for å redusere utslipp skal ikke føre til økte kostnader for vanlige folk eller for bedriftene våre. Derfor foreslår vi blant annet å innføre 5000 kroner i miljøfradrag på skatten til vanlige lønnsmottakere. Dette er betydelig høyere beløp enn utgiftene selv de mest aktive bilbrukere vil få med økt bensinavgift.

Mange av våre andre forslag, som lavere moms på frukt og grønt i matbutikken, vil også gi familier bedre økonomi.

Det grønne skatteskiftet Venstre foreslår betyr at folk og bedrifter får et valg: De kan fortsette som i dag, og bruke det de sparer på skatten på miljøavgifter. Da vil de fleste gå omtrent i null. Eller de kan gjøre noen miljøvennlige grep i sin egen hverdag, og tjene gode penger på det.

Den viktigste hensikten med å øke bensin- og dieselprisen, er å gjøre de miljøvennlige alternativene konkurransedyktige. Når fornybart drivstoff basert på for eksempel trevirke fra norske skoger blir billigere enn det oljebaserte drivstoffet, vil den økte etterspørselen føre til bedre tilgjengelighet og bidra til å skape nye arbeidsplasser i distriktene, spesielt innenfor skognæringen.

Det vi gjør for å redusere utslipp og skape bærekraftige distrikter i dag, er avgjørende for hvordan livet på bygda vil være 10-20 år frem i tid. Hvis vi ikke lykkes med å skifte ut dagens biler og drivstoff med mer miljøvennlige alternativer de nærmeste årene, vil det bli nødvendig med langt mer inngripende tiltak i fremtiden. Det ønsker Venstre å unngå. Derfor fremmer vi forslag som vil få fart på utviklingen allerede i dag, slik at alle som trenger det kan fortsette å kjøre bil dit de skal. Med Venstres politikk vil det faktisk bli billigere å kjøre bil – forutsatt at bilene har lave utslipp.

Den beste måten å redusere klimautslipp fra transport i områder uten et godt kollektivtilbud, er å gjøre utslippsfrie alternativer billigere. Derfor er det avgjørende at vi ikke bare gjør det dyrere å forurense, men også satser stort på ny, utslippsfri teknologi, som el- og hydrogenbiler, ladbare hybrider og fornybart drivstoff basert på ressurser fra skogen. Når fornybart drivstoff blir billigere enn det fossile, vil det både styrke norske bedrifters inntjening, og bidra til å nå klimamålene våre, uten at hverdagen til folk som bor utenfor byene blir vanskeligere.

(Innlegget stod på trykk 8. november 2016 i Fædrelandsvennen)

Innlegget Det grønne skiftet skal lønne seg dukket først opp på Petter N. Toldnæs.

]]>
http://petter.toldnes.net/2016/11/184/feed/ 0
Lederskap og kommunikasjonsvalg http://petter.toldnes.net/2012/06/lederskap-og-kommunikasjonsvalg/ http://petter.toldnes.net/2012/06/lederskap-og-kommunikasjonsvalg/#respond Wed, 06 Jun 2012 10:13:32 +0000 http://petter.toldnes.net/?p=105 Kommunikasjon er viktig. Vi vet det, men likevel opplever mange kommunikasjonsfolk å ikke bli riktig tatt på alvor. Mange av oss har skydd realfag som pesten, og i skolegangen ville vi heller ha drøftingsoppgaver enn oppgaver med absolutte svar. Kommunikasjon kan ikke verdsettes med tall alene, men alle ser hvordan bedre kommunikasjon kunne utrettet mirakler …

Innlegget Lederskap og kommunikasjonsvalg dukket først opp på Petter N. Toldnæs.

]]>
Kommunikasjon er viktig. Vi vet det, men likevel opplever mange kommunikasjonsfolk å ikke bli riktig tatt på alvor. Mange av oss har skydd realfag som pesten, og i skolegangen ville vi heller ha drøftingsoppgaver enn oppgaver med absolutte svar. Kommunikasjon kan ikke verdsettes med tall alene, men alle ser hvordan bedre kommunikasjon kunne utrettet mirakler – etter at det har gått galt.

Det er mange ledere som er eksepsjonelle på sine felt, enten det er ledelse, strategi, organisering, bemanning eller økonomi. De dyktigste lederne har derimot en ting til felles, og det er gode kommunikasjonsevner og evne til å se betydningen av kommunikasjon. Suksessen Norwegian er ikke bygd på god strategi alene, men også en vesentlig grad på god kommunikasjon med ansatte og kunder.

Vi som er med i arbeidsgruppa til Høstseminaret 2012 i Kristiansand ønsker å løfte kommunikasjon til å bli et ledelsesverktøy. Hvordan setter vi kommunikasjon på dagsorden når vi har tatt plass ved ledelsens bord, og hva er de riktige valgene når en har kommet dit? Hvordan tar en lederskap i sin bransje, på sitt felt eller i sitt prosjekt? Og hvilke kommunikasjonsvalg må en ta for å overbevise noen om noe? Hvordan vinner en med kommunikasjon?

I oktober 2012 ønsker vi dere velkommen til Julius og Kaptein Sabeltanns hjemsted, til Sørlandschips og CB – men også til regionen som er en av de raskest voksende – i nye innbyggere, i nye virksomheter og i eksport.

Innlegget Lederskap og kommunikasjonsvalg dukket først opp på Petter N. Toldnæs.

]]>
http://petter.toldnes.net/2012/06/lederskap-og-kommunikasjonsvalg/feed/ 0
Den skjøre tilliten http://petter.toldnes.net/2012/02/den-skjore-tilliten/ http://petter.toldnes.net/2012/02/den-skjore-tilliten/#respond Tue, 28 Feb 2012 10:17:08 +0000 http://petter.toldnes.net/?p=114 Den generelle tilliten går tilbake på verdensbasis, og vi stoler minst på myndighetene – etterfulgt av medier og næringsliv. Årets Trust Barometer viser først og fremst at tilliten til finanssektoren og myndigheter fortsetter å falle, sammenlignet med tidligere målinger. Blant de mest interessante funnene er resultatene av den katastrofalt dårlige kommunikasjonen etter jordskjelvet i Japan. …

Innlegget Den skjøre tilliten dukket først opp på Petter N. Toldnæs.

]]>
Den generelle tilliten går tilbake på verdensbasis, og vi stoler minst på myndighetene – etterfulgt av medier og næringsliv. Årets Trust Barometer viser først og fremst at tilliten til finanssektoren og myndigheter fortsetter å falle, sammenlignet med tidligere målinger. Blant de mest interessante funnene er resultatene av den katastrofalt dårlige kommunikasjonen etter jordskjelvet i Japan.

Tillit handler om troverdighet og mulighet for påvirkning, og tilliten kan være avhengig av hvilke hensikter vi tror noen har av å kommunisere. I en hverdag bestående av stadig flere informasjonskilder kan tillit være avgjørende for å nå gjennom støyen. Tillit blir stadig oftere diskutert som en del av kommunikasjonsfaget, og jeg har tidligere skrevet om den sosiale kapitalen den representerer.

Edelmanns Trust Barometer for 2012 har spurt 25.000 borgere og 5.600 opinionsledere i 25 land hvem de har tillit til. Norge er ikke en del av undersøkelsen denne gangen, men da Norge var med i fjor viste undersøkelsen at vi skilte oss ut med høy tillit til frivillige organisasjoner og myndigheter, men lav tillit til næringsliv og medier.

I presentasjonen av 2012-utgaven trekker selskapet fram hva som skjer når representanter for myndighetene lyver – eller i beste fall unngår å fortelle hele sannheten. Jordskjelvet i Japan for snart et år siden viste for all verden myndigheter som strakk seg langt for å unngå panikk. Resultatet har blitt at tilliten til talspersoner fra myndighetene er redusert fra 63 til 8 %, mens tilliten til energisektoren har gått ned fra 75 til 29 %. Hvilke følger får dette for kommunikasjonen framover?

The Fragility of Trust: Focus on Japan

Undersøkelsen viser også at de som nyter høy tillit blir trodd etter at mottager har hørt budskapet en til to ganger, mens lav tillit i verste fall betyr mer enn ti ganger repetisjon. Japan er det landet i verden hvor innbyggerne må ha størst repetisjon for å for å sette sin lit til informasjonen.

Sosiale medier har en sterk vekst, og de har en viktigere rolle i nyindustrialiserte land enn de vestlige landene. Men tradisjonelle medier er fortsatt en viktigere kanal med mye større tillit, og medier er faktisk den eneste institusjonen med framgang siden i fjor. Tro det eller ei.

Edelmann Trust Barometer 2012

Innlegget Den skjøre tilliten dukket først opp på Petter N. Toldnæs.

]]>
http://petter.toldnes.net/2012/02/den-skjore-tilliten/feed/ 0
Hvor mye snakker du med kroppen? http://petter.toldnes.net/2011/12/hvor-mye-snakker-du-med-kroppen/ http://petter.toldnes.net/2011/12/hvor-mye-snakker-du-med-kroppen/#respond Thu, 01 Dec 2011 10:18:38 +0000 http://petter.toldnes.net/?p=117 Forenklinger gjør livet enklere. Vi setter mennesker i bås, vi lager forkortelser og vi lager enkle huskeregler for å lære kompliserte teorier. Men av og til lever forenklingen sitt eget liv, videreutvikler seg og blir til slutt en myte. Myten om kroppsspråkets betydning varerier. Sist gang jeg hørte om myten fikk kroppen så stor betydning …

Innlegget Hvor mye snakker du med kroppen? dukket først opp på Petter N. Toldnæs.

]]>

Forenklinger gjør livet enklere. Vi setter mennesker i bås, vi lager forkortelser og vi lager enkle huskeregler for å lære kompliserte teorier. Men av og til lever forenklingen sitt eget liv, videreutvikler seg og blir til slutt en myte.

Myten om kroppsspråkets betydning varerier. Sist gang jeg hørte om myten fikk kroppen så stor betydning som 90 %, mens andre sier at kommunikasjon er 55 % kroppsspråk, 38 % tone- og stemmeleie og at ordene bare betyr 7 %.

Men hvis ordene betyr minimalt og kroppspråket nesten alt, så kan vi vel bare lage rare lyder og bevege litt på kroppen for å bli forstått? Prøv!

Albert Mehrabian viste gjennom forskning i 1967 at kroppsspråket har stor betydning. Men det gjelder i situasjoner hvor man skal uttrykke holdninger eller følelser – ikke i all annen kommunikasjon. I de aller fleste tilfeller er altså det viktigste hva du sier, ikke hvordan du sier det.

For hva legger vi egentlig i kroppssignaler? Betyr det å riste på beinet at vedkommende er nervøs, eller er det bare at tegn på beina har ”sovna”? Og er tegn på nervøsitet alltid en svakhet? Forenklinger gjør det enklere å huske ting og lage regler, men de er dessverre også med på å fjerne nyansene.

Innlegget Hvor mye snakker du med kroppen? dukket først opp på Petter N. Toldnæs.

]]>
http://petter.toldnes.net/2011/12/hvor-mye-snakker-du-med-kroppen/feed/ 0
For mange venner på Facebook? http://petter.toldnes.net/2011/02/for-mange-venner-pa-facebook/ http://petter.toldnes.net/2011/02/for-mange-venner-pa-facebook/#respond Fri, 18 Feb 2011 07:51:39 +0000 http://petter.toldnes.net/?p=98 Mange av oss som har vært i sosiale medier en god stund har latt vennelista vokse til et heftig antall. På Facebook har jeg nå 763 venner, men jeg kommuniserer bare jevnlig med omtrent hundre av disse. Er det tilfeldigheter, eller er det hjernen min som ikke takler mer? (Blogginnlegget ble tidligere publisert på PRprat.no) …

Innlegget For mange venner på Facebook? dukket først opp på Petter N. Toldnæs.

]]>
Mange av oss som har vært i sosiale medier en god stund har latt vennelista vokse til et heftig antall. På Facebook har jeg nå 763 venner, men jeg kommuniserer bare jevnlig med omtrent hundre av disse. Er det tilfeldigheter, eller er det hjernen min som ikke takler mer?

(Blogginnlegget ble tidligere publisert på PRprat.no)

Antropologen Robin Dunbar studerte ulike primater, og på bakgrunn av hans forskning kom en fram til at mennesket ikke klarte å vedlikeholde mer enn 150 sosiale relasjoner av gangen. I følge disse teoriene er det også kjønnsforskjeller. Mens kvinner kan vedlikeholde vennskap ved å snakke sammen, må gutta gjøre ting sammen for å holde vennskapet på det samme nivået. Betyr det at min venneliste er meningsløs lang?

Mye tyder på at Dunbar’s number ikke er direkte overførbart til vennelister på Facebook. Internettpsykologen Anders Colding-Jørgensen skriver på bloggen sin at denne teorien er mest anvendbar på grupper med flere fellestrekk, mens det i vennelister på Facebook ikke behøver å være flere fellestrekk enn at de kjenner én person.

Colding-Jørgensen skriver at mennesket har begrenset mulighet til å oppfatte flere ting på en gang, og at vi ikke forholder oss til hele nettverket når vi deler bilder eller sjekker inn på steder. Med en maksimal begreningsning på ni venner i bevisstheten av gangen, lager vi derfor en grov forenkling i hodet. Tre tilbakemeldinger på Twitter eller Facebook tas til inntekt for hele nettverket, mens det egentlig er bare disse tre som har gitt tilbakemelding – ikke de 760 andre.

Det interessante med disse teoriene er at vår egen kommunikasjon i de sosiale mediene egentlig har langt større betydning enn vi er klar over. Negative kommentarer kan oppfattes langt hardere hos mottaker, mens positive kommentarer har langt større ringvirkninger enn vi tror.

For egen del tyder en rask analyse på at jeg kommuniserer mest med vennene som befinner seg innenfor min egen “Dunbar-gruppe” på omtrent 100 mennesker. Disse er lengst framme i min bevissthet, og det er som regel disse som kommenterer mine oppdateringer og som jeg velger å kommentere. Om det er noe poeng i å ha flere venner enn det hjernen klarer å håndtere må være opp til hver enkelt, og det er avhengig av hvilket formål en har med sin tilstedeværelse i sosiale medier.

Lee Raine, fra Pew Internet & American Life project, konkluderte på denne måten i The Economist:

– Vi kringkaster ting fra livet vårt i langt større grad enn vi bygger nye relasjoner. Men selv om vi “markedsfører” oss selv mot flere enn tidligere, forblir sirklene av nære venner like små som før.

Følg Toldnæs på Twitter

Innlegget For mange venner på Facebook? dukket først opp på Petter N. Toldnæs.

]]>
http://petter.toldnes.net/2011/02/for-mange-venner-pa-facebook/feed/ 0
Det er lov å overgå informasjonsplikten http://petter.toldnes.net/2010/09/det-er-lov-a-overga-informasjonsplikten/ http://petter.toldnes.net/2010/09/det-er-lov-a-overga-informasjonsplikten/#respond Thu, 09 Sep 2010 14:02:20 +0000 http://petter.toldnes.net/?p=94 Det er kanskje en overdrivelse å påstå at oppslutningen om lokaldemokratiet er synkende, men de fleste partier rundt om i landet opplever at det blir stadig vanskeligere å få folk til å stille på valglistene. Samtidig ser vi at engasjementet rundt enkeltsaker er stort – ofte etter at vedtaket er satt ut i livet. De politiske prosessene får ikke nok oppmerksomhet. Går veien til større engasjement gjennom bedre og mer målrettet kommunikasjon? Kan press på Facebook brukes til mer enn å få Grandiosa uten paprika?

Innlegget Det er lov å overgå informasjonsplikten dukket først opp på Petter N. Toldnæs.

]]>
Det er kanskje en overdrivelse å påstå at oppslutningen om lokaldemokratiet er synkende, men de fleste partier rundt om i landet opplever at det blir stadig vanskeligere å få folk til å stille på valglistene. Samtidig ser vi at engasjementet rundt enkeltsaker er stort – ofte etter at vedtaket er satt ut i livet. De politiske prosessene får ikke nok oppmerksomhet. Går veien til større engasjement gjennom bedre og mer målrettet kommunikasjon? Kan press på Facebook brukes til mer enn å få Grandiosa uten paprika?

I dag blir høringer om planer offentliggjort som kunngjøringer i avisene, og det blir sendt brev til berørte grupper og myndigheter hvor de blir bedt om å uttale seg. Er du ikke en juridisk berørt part, er sjansen stor for at du ikke får med deg større utbygginger i nabolaget. Er du ikke aktivt med i FAU, er det ikke sikkert du får med deg viktige skolepolitiske vedtak som berører barna dine. Det er kanskje ingen krise i seg selv, men det er et demokratisk problem når store planer som regel kun har et minimum av innspill. Kommunene betrakter slike prosesser som åpne, men når innbyggerne ikke gjør det er det kommunene som har et problem, som Ane Eggert i danske KL skriver.

For å sikre kommunal legitimitet må det være et mål å øke interessen for de politiske prosessene. Dette gjøres ikke nødvendigvis gjennom de politiske partiene, men gjennom kommunikasjonsstrategisk jobbing fra kommunens side. I stedet for at lokalavisene bare refererer til vedtak som allerede er fattet, kan kommunen sette dagsorden ved å tydelig invitere innbyggere til dialog. I stedet for å bare benytte seg av tradisjonelle kanaler, kan kommunen benytte sosiale medier for tilbakemelding. I stedet for invitere spesielt interesserte, kan det arrangeres brede folkemøter med god tid til spørsmål. Det er lov å overgå informasjonsplikten!

Press fra grupper på Facebook har foreløpig ikke ført med seg mye mer enn en ny Grandiosa uten paprika. Det er heller ikke noe mål at press gjennom sosiale medier alene skal styre politiske prosesser, men det er åpenbart en arena hvor det er enkelt å dele og å lytte. Ved å nå bredere ut blir vedtakene fattet på et mer solid fundament. Dette vil styrke lokalpolitikken og svekke frustrasjonen mange opplever ved ikke å bli hørt. Ansvaret hviler på politikerne – ikke administrasjonen som forholder seg til et lovverk.

Det er til syvende og sist de folkevalgte som skal fatte de vanskelige beslutningene. Dette ansvaret kan ikke pulveriseres ut over innbyggerne, men de kan være viktige bidragsytere i politiske prosesser. Finnes det gode norske eksempler på kommuner eller fylkeskommuner som kommuniserer systematisk i nye kanaler eller tenker annerledes?

Innlegget Det er lov å overgå informasjonsplikten dukket først opp på Petter N. Toldnæs.

]]>
http://petter.toldnes.net/2010/09/det-er-lov-a-overga-informasjonsplikten/feed/ 0